Lavkostnadstiltak sikrer rett behandling for osteoporosepasienter

​Turid Veggeland er klinisk farmasøyt ved Sjukehusapoteket i Stavanger. Sammen med initiativtaker, ortoped Ane Djuv ved Stavanger Universitetssykehus, har hun jobbet for å redusere faren for at pasienter får nye osteoporoserelaterte brudd, såkalt lavenergibrudd. Denne måneden presenterte de resultatene på Fragility Fracture Network-kongressen (FFN) i Oxford.

Flere brudd øker risikoen

Et lavenergibrudd er et brudd som ikke ville oppstått hos beinfriske etter en liten skade, som fall fra egen høyde eller lavere. Osteoporose er den vanligste årsaken til lavenergibrudd, og Norge er på verdenstoppen i osteoporoserelaterte brudd. Halvparten av alle kvinner og en av fire menn vil få et lavenergibrudd etter fylte 50 år, og jo flere brudd er person har hatt, jo høyere er risikoen for nye brudd.

For få utredes og behandles

I 2015 publiserte Norsk Ortopedisk Forening en veileder for utredning og behandling av osteoporotiske brudd. Det ble også anbefalt alle sykehusene å etablere en tjeneste for å fange opp og utrede pasienter med økt risiko for brudd, en såkalt «fracture liaison service» (FLS).

- Det finnes veldokumentert og effektiv behandling for osteoporose som inntil halverer risikoen for nye brudd. Dessverre er det fremdeles altfor få som utredes og behandles for osteoporose etter et lavenergibrudd i Norge i dag, forteller Veggeland.

Fanger opp pasienter med økt risiko for nye brudd

Veggeland har deltatt i en tverrfaglig arbeidsgruppe ved ortopediske poster, ortogeriatisk sengepost og endokrinologisk avdeling ved Stavanger universitetssykehus. Sammen har de laget informasjonsmateriell og utviklet en algoritme for behandling av pasienter med økt risiko for brudd. I september ble resultatene presentert på FFN-kongressen i Oxford.
- FLS-tiltaket er et lavkostnadstiltak som har vist gode resultater. 46 prosent av pasienter over 50 år ble henvist til beintetthetsmåling (DXA-måling). I tillegg viste resultatene av arbeidet at mer enn tre av fire pasienter over 50 år som hadde fått hoftebrudd, fikk sekundær forebyggende tiltak i henhold til behandlingsalgoritmen, forteller Veggeland.

Famasøytene har en viktig rolle

Pasientenes legemiddelbruk står sentralt i vurdering av risiko for fall og brudd, og det kan foreslås mulige tiltak i fall- og bruddforebygging.
- Å bidra med kvalitetsforbedring og datainnsamling til slike studier har vært spennende. Farmasøyter bidrar med viktig kompetanse i denne formen for tverrfaglig felleskap. Det er mange viktige faglige oppgaver og jeg håper at enda flere farmasøyter kan bidra i klinisk arbeid, sier Veggeland.