Kan vi påvirke forskriving av antibiotika?

Ein studie som sjår på antibiotikabruk, konsekvensar av dette og korleis en kan brese resistensutviklinga.

Jannicke Slettli Wathne.1,2,3, Hege Salvesen Blix4, Stig Harthug1,3, Ingrid Smith1,3
1. Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten, FoU-avdelingen, Helse Bergen
2. Fagavdelingen, Sjukehusapoteka Vest HF
3. Klinisk Institutt 2, Universitetet i Bergen
4. Folkehelseinstituttet, Oslo


Bakgrunn

Økende antibiotikabruk gir økende resistensutvikling [1]. I Norge øker antibiotikaforbruket, og spesielt bruken av bredspektrede midler, uten at dette kan forklares med endring i resistensmønster alene [2]. Pasienter som får infeksjoner med antibiotikaresistente bakterier har økt risiko for sykelighet og død, samt lengre liggetid i sykehus [3]. Vi ser på effekt av tiltak som kan bidra til en mer rasjonell forskrivning og bruk av antibiotika, bremse resistensutvikling og sikre god og trygg behandling i samsvar med faglige retningslinjer.

Hensikt

Gjennom prosjektet ønskes kunnskap om implementering av tiltakene «audit med feedback» og «academic detailing» kan gi økt etterlevelse av nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten og i tillegg etablere og validere indikatorer for forskrivning av antibiotika i norske sykehus.

Material og metode

En randomisert intervensjonsstudie er gjennomført ved 3 sykehus i Helse Vest i studieperioden 10. feb-11. juli 2014. Avdelingene for lungemedisin, infeksjonsmedisin og gastroenterologi ved hvert sykehus ble randomisert til å implementere «audit med feedback», «academic detailing» eller ingen intervensjon (kontroll). Data fra 2800 pasientopphold er manuelt samlet inn ved journalgjennomgang. Innsamlede data er antibiotikabruk under innleggelse (diagnose, navn, form, styrke for antibiotika, administrasjonsvei, dosering, behandlingslengde), mikrobiologiske testresultater, GFR, mortalitet, reinnleggelse, liggetid, forskrivning av antibiotika ved utreise, samt salgsstatistikk for antibiotika for hver post, avdeling og sykehus fra Sykehusapotekenes antibiotikakube (2013-2016). Primære utfallsmål er etterlevelse av nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i sykehus og endring i kvalitetsindikatorer for antibiotikabruk før og etter intervensjon, samt endring i antibiotikaforbruk (basert på salgsstatistikk) i intervensjonsavdelinger sammenlignet med kontrollavdelinger. Som sekundære utfallsmål benyttes 30-dagers mortalitet, 30-dagers reinnleggelse og liggetid for å se at eventuell endring i forskrivningspraksis ikke gir negative konsekvenser for pasientbehandlingen.

Resultater

Validering av datasett pågår og analyser følger deretter.

Konklusjon

Audit med feedback og academic detailing er lite ressurskrevende intervensjoner. Dersom implementering av disse tiltakene i norske sykehus vrir forskrivningspraksis nærmere retningslinjene for antibiotikabruk, kan de også bidra til å bremse resistensutviklingen og bevare effektive antibiotika for fremtidens pasienter.


1. Bronzwaer, S.L., et al., A European study on the relationship between antimicrobial use and antimicrobial resistance. Emerg Infect Dis, 2002. 8(3): p. 278-82.
2. Haug, J.B., et al., Increased antibiotic use in Norwegian hospitals despite a low antibiotic resistance rate. J Antimicrob Chemother, 2011. 66(11): p. 2643-6.
3. Cosgrove, S.E. and Y. Carmeli, The impact of antimicrobial resistance on health and economic outcomes. Clin Infect Dis, 2003. 36(11): p. 1433-7.